Vise Til Våren - Vamp

Når vibå e komen, og vårsolå blør

— over havet — ved bligredagsleitet;

då ungdommen vaknar — og barndommen dør;

og rett mange dei ynskjer — og veit det.

Ein held om ei ung og ei jentemjuk hand;

når han går heim frå helgenattsdansen.

Og guten ho leier er heit som ein brann,

men han fryse — i solrenningsglansen.

Og ingen veit heilt kvar dei gjere seg av,

for dei fotlette fara i snøen,

vert vaska av regn som sig inn i fra hav

— og snart skine det grønt over bøen.

Hald i handa mi du.

Hald meg tett innte deg.

Hald meg slik at eg kjenne eg leve!

Det kveldest så - etter ein vårvarme dag,

og foreldra spøre — og ber enn.

Men det bryr ikkje dei to som søve i lag

— og no sige det natt over jæren.

Slik ligge dei fredfullt og søve dei to

— dei som no er dei enaste rette —

— med hender som famnar, men ligge i ro

— dei er kvinne og mann etter dette-

When we come, and the spring sun bleeds

— over the sea — at bligredagsleitet;

when youth awakes — and childhood dies;

and as many as they desire — and know it.

A fortune about a young and a girlish hand;

when he goes home from the all-night dance.

And the boy she hires is hot as a fire,

but he froze — in the solar glare.

And nobody quite knows where they end up,

for the light-footed danger in the snow,

is washed by rain that seeps in from the sea

— and soon it shines green over the buoy.

Hold my hand, you.

Hold me close to you.

Keep me so that I feel alive!

The evening so - after a warm spring day,

and parents ask — and pray.

But it doesn't matter to the two of them who sleep side by side

— and now say it night over the jærn.

This way they both lie peacefully and sleep

— those who are now the only right ones —

— with hands clasping, but lying still

— they are woman and man after this-