Forfengelige Måne - Vamp

Jeg kjenner deg, måne

Som står ved ditt speil

Bak den fjerneste blåne

Og filer ringfingernegl

Med ditt ansikt vendt bort

Fra de talløse menn

Som du hildret med morild

Du slukket igjen

Jeg kjenner deg, måne

Som står ved ditt speil

Selv din glans må du låne

Og brev med kjærlighetssegl

Har du åpnet og brutt

Men forløser hver natt

Bare kulde, og står der

Bestandig forlatt

I know you, moon

Who stands by your mirror

Behind the furthest blue

And file ring finger nail

With your face turned away

From the numberless men

Which you fired with mortar

You turned off again

I know you, moon

Who stands by your mirror

Even your brilliance you must borrow

And letters with love seals

Have you opened and broke

But redeems every night

Just cold, and standing there

Constantly abandoned