Sofaen du sat i - Odd Nordstoga

Sofaen du sat i er eit skip på veg mot nord

Skorne du tok av deg er to nesten like ord

Det du sa er bilete på veggen her eg står

Eg kan ‘kje lenger fatte at du var hos meg i går

Eg syng meg ein song før eg sovnar no i kveld

Det ligg ei hand kring mi, men det er eg sjølv som held

Så slår eg songen kring meg før eg legg meg, som eit pledd

Og veit, trass alt, at verre ting enn dette kunne skjedd

Ja, eg slår songen kring meg før eg legg meg, som eit pledd

Og veit, trass alt, at verre ting enn dette kunne skjedd

Natteskjermen lyser med eit brev du skreiv ein vår

«Dette er det største som har hendt på mange år»

Byen er ei øy, og eg er Robinson der

Fredag sette skorne att med kurs mot fjerne skjer

Men eg slår songen kring meg før eg legg meg, som eit pledd

Og veit, trass alt, at verre ting enn dette kunne skjedd

The sofa you sat on is a ship heading north

The shoes you took off are two almost identical words

What you said is a picture on the wall where I stand

I can no longer comprehend that you were with me yesterday

I'm singing a song before I fall asleep tonight

There is a hand around me, but I'm lucky myself

Then I wrap the song around me before I go to bed, like a blanket

And know, after all, that worse things than this could have happened

Yes, I wrap the song around me before I go to bed, like a blanket

And know, after all, that worse things than this could have happened

The night screen lights up with a letter you wrote one spring

"This is the biggest thing that has happened in many years"

The town is an island, and I'm Robinson there

Friday set the shoes that with course towards distant happens

But I wrap the song around me before I go to bed, like a blanket

And know, after all, that worse things than this could have happened