Kunsten å gå - Odd Nordstoga

Eg er ute veldig tidleg

Eg er ute og går

Med folka dei søv

Og maskinene står

Og rutene er isa

På alle bilar eg ser

Og sjøen ligg der som ein spegel

Og ubrukt nedi der

Eg prøvar kunsten å gå

Gatene er stille

Skogen ligg der dus og grå

Det er som heile verden

Som det er meg den ventar på

Det er eg som er i rørsle

Det her er mitt initiativ

Det er eg som har serven

Serven i mitt liv

Eg prøvar kunsten å gå

Og ser du meg der ute

I morgondisen gå

Som eit dyr der utpå jordet

Før det ikkje lenger er å sjå

Har du lov om du er stille

Og ikkje er meir enn du må

Vera med på denne fyrste kunsten

Mennesket kom på

Og det var kunsten å gå

I'm out very early

I'm out walking

With the people they slept

And the machines are standing

And the routes are ice

On all cars I see

And the sea lies there like a mirror

And unused down there

I try the art of walking

The streets are quiet

The forest is dull and gray

It's like the whole world

As it is me it is waiting for

It's me who's moving

This is my initiative

I have the serve

The serve in my life

I try the art of walking

And do you see me out there?

In the morning ice go

Like an animal out there in the field

Before it is no longer to be seen

Are you allowed to be quiet?

And is not more than you have to

Join this first art

Man came on

And that was the art of walking