Sjøfararsong - Odd Nordstoga

Sola har sovna, så månen har fri

Og jorda, ho er ikkje heime

Jorda er borte hjå kjærasten sin

Så eg syng min sjøfararsong som alltid har virka før

Eg syng min sjøfararsong for finver og goe bør

Og at allting skal bli slik som før

Jorda har gløymt meg, ein båt og ei mast

I den sit ein måse og glor

Den tenker nok: «Her var det meir fisk i fjor»

Så me syng vår sjøfararsong

Snart kjem ein styrmann med kart og kompass

Han veit ikkje opp eller ned

Hadde jorda vore heime, ja, då visste me det

Så me syng vår sjøfararsong

The sun is asleep, so the moon is free

And the earth, she is not home

The earth is gone with his girlfriend

So I sing my seafaring song which has always worked before

I sing my seafaring song for finesse and goe should

And that everything will be as before

The earth has forgotten me, a boat and a mast

In it sits a seagull and stares

It probably thinks: "There were more fish here last year"

So let's sing our seafaring song

Soon a helmsman comes with a map and compass

He does not know up or down

Had the earth been our home, well, then we knew it

So let's sing our seafaring song