Menneskefar - Tulus

På flaggermusvinger over måneblått fjell,

i villfarne kast i en heksekunstkveld.

Gir tørke til tårer.

Gir noia til fred.

I brusende årer

dykker hun ned.

Med uvøren skaper i svartkledde øyne

hypnotiserer en vinternattsheks.

Hun river ut minnet.

Gir ondskap til sjel.

Hun kysser på kinnet

en menneskekrel.

I ulmende skrekk, men med fryd i ditt indre,

dras du mot Kvinnen med utsultet dyd.

Du rives i filler,

tømmes for saft,

i drømme om biller

i bråkåte kast.

Oppfylt med svømmende larver mot lyset

gir hun deg tanken tilbake og flyr.

Over en tinde,

inn i en verd.

Der starter en Kvinne

som svanger en ferd.

På flaggermusvinger over måneblått fjell,

i villfarne kast i en heksekunstkveld.

Brus ifra oven.

Heksebarns latter.

Skrik fra en Kvinne.

Nattegrå datter.

I tåkedamp skimter du flagrende skygger.

Hjertet i kroppen din banker men dør.

Født gjennom tåke,

lyssky og var.

Heksenattdatter,

Menneskefar.

On bat wings over moon blue mountains,

in stray throws in a witchcraft night.

Provides dryness to tears.

Gives noia to peace.

In rushing veins

she dives down.

With recklessness creates in black-clad eyes

hypnotizes a winter night witch.

She tears out the memory.

Gives evil to soul.

She kisses on the cheek

a human krel.

In smoldering terror, but with joy within you,

you are drawn to the Woman with starving virtue.

You are torn to shreds,

emptied of juice,

in dreams of beetles

in riotous throws.

Filled with swimming larvae against the light

she gives you the thought back and flies.

Over a peak,

into a worth.

A Woman starts there

who conceives a journey.

On bat wings over moon blue mountains,

in stray throws in a witchcraft night.

Brus from the oven.

Witch child laughter.

Scream from a Woman.

Night gray daughter.

In fog, you glimpse fluttering shadows.

The heart in your body beats but dies.

Born through fog,

shady and was.

Witch Night,

Human father.