Dokkemaker - Tulus

Med kroket rygg under fire fot

sitter dokkemaker i skinnet

fra en lampe som brenner veke til sot

og venter at dag skal forsvinne.

Satt på hyller med ryggen krummet,

med øyne skåret av nykvesst kniv,

skjeler dokker av tre ut i rommet

og venter på makerens dåp til liv.

Det er et liv en aktør fornemmer

innunder gammel teater-scene.

Omgitt av støv og agerende stemmer

lever han stille, men aldri alene.

Dokkemaker med sammentrykt sjel

skaper liv i et bortglemt lukke.

Ingen ser, kun aner et liv,

og hører om natten dokkene sukke.

With crooked back under four feet

sits doll maker in the skin

from a lamp that burns wick to soot

and waiting for the day to disappear.

Put on shelves with the back curved,

with eyes cut by a newly sharpened knife,

scales wooden dolls into the room

and awaits the maker's baptism to life.

It's a life an actor senses

inside old theater stage.

Surrounded by dust and acting voices

he lives quietly, but never alone.

Dock maker with compressed soul

creates life in a forgotten close.

No one sees, only hints at a life,

and hears at night the docks sigh.