Enhver til Sitt - Burzum

Jeg følger etter hesten, inn i skogen

Blødende;

våt nedentil av eget blod

Føttene føles stadig tyngre;

En bankende smerte i låret

Buksene har blitt som gips

Rundt beina der blodet har størknet

Jeg faller, men reiser meg igjen

Sjanglende, haltende, stumpende, fallende

Min jakt når sin slutt, i den våte mosen

Ved månetjernets ensomme bredd

Månetjernets ensomme bredd

Månetjernets ensomme bredd

Hvorfor må jeg prøve skjebnen igjen og igjen?

Hvorfor må jeg glemme smerten når såret gror?

Hvorfor må jeg venne meg til en ødelagt kropp?

Hvorfor må jeg glemme hvor jeg falt sist?

Hvorfor må jeg glemme?

Hvorfor må jeg glemme?

Hvorfor må jeg kjenne den gamle smerten igjen (og igjen og igjen…)?

En gang, denne gang, går det ikke å reise seg igjen

Jeg forblir der, i den våte mosen, alene og døende

Det går ikke å reise seg igjen, og jeg vil det ikke heller

Månen speiler seg i vannoverflaten og blinker til meg

Månen blinker til meg

Månen blinker til meg

Lyset blir sterkere

Månegudinnen kommer til meg

Jeg fryser ikke mer

Jeg varmes av månelyset

Hvorfor må jeg prøve skjebnen igjen og igjen?

Hvorfor må jeg glemme smerten når såret gror?

Hvorfor må jeg venne meg til en ødelagt kropp?

Hvorfor må jeg glemme hvor jeg falt sist?

Hvorfor må jeg glemme?

Hvorfor må jeg glemme?

Hvorfor må jeg kjenne den gamle smerten igjen?

Jeg fryser ikke mer

Jeg varmes av månelyset

Jeg fryser ikke mer

Jeg varmes av månelyset

I follow the horse, into the woods

Bleeding;

wet bottom of own blood

The feet feel heavier and heavier;

A throbbing pain in the thigh

The trousers have become like plaster

Around the legs where the blood has clotted

I fall, but get up again

Staggering, limping, blunt, falling

My hunt comes to an end, in the wet moss

At the lonely shore of the lunar lake

The lonely breadth of the moon star

The lonely breadth of the moon star

Why do I have to try fate again and again?

Why do I have to forget the pain when the wound heals?

Why do I have to get used to a broken body?

Why do I have to forget where I fell last?

Why do I have to forget?

Why do I have to forget?

Why do I have to feel the old pain again (and again and again…)?

Once, this time, it is not possible to get up again

I remain there, in the wet bog, alone and dying

It's not possible to get up again, and I do not want to either

The moon is reflected in the water surface and flashes at me

The moon flashes to me

The moon flashes to me

The light gets stronger

The moon goddess comes to me

I'm not freezing anymore

I'm warmed by the moonlight

Why do I have to try fate again and again?

Why do I have to forget the pain when the wound heals?

Why do I have to get used to a broken body?

Why do I have to forget where I fell last?

Why do I have to forget?

Why do I have to forget?

Why do I have to feel the old pain again?

I'm not freezing anymore

I'm warmed by the moonlight

I'm not freezing anymore

I'm warmed by the moonlight