Om Kvelden - Sissel

Om kvelden når det mørkner og alle går til ro

Da stenger jeg for stall og for låve

Og spurvene de netter seg i hvert sitt lille bo

Da går vel også du til din kove

Men siden vet jeg ikke å få tiden til å gå

For i de lange netter da lenges jeg så

Da har jeg ikke sinne til å sove

Det mørkner over veien og høsten stunder til

Og tåken den tetner over enge

På stiene i skogen har mangen gått vill

O stjernerne de stiger så strenge

Men kan du ikke komme i aften, lille venn

Så send meg et bud og si meg når du kommer igjen

Jeg har ikke sett deg på så lenge

Nå står du foran speilet og kjemmer ditt hår

Så sort og alvorlig er ditt øye

Da banker vel ditt hjerte, men hvorfor det slår

Det vet du ennå ikke så nøye

For ennu har vel ingen fått komme deg nær

Men over stolen henger dine fattige klær

Ditt skjørt og dine strømper og din trøye

In the evening when it gets dark and everyone goes to rest

Then I close for stables and for barns

And the sparrows they spend the night in their own little nests

Then you will probably go to your hut too

But since then I do not know how to pass the time

Because in the long nights then I long so

Then I have no anger to sleep

It gets darker on the road and autumn is just around the corner

And the mist it thickens over meadows

On the paths in the forest, many have gone astray

O the stars they rise so strict

But can you not come tonight, little friend

So send me a message and tell me when you come back

I've not seen you in so long

Now you stand in front of the mirror and comb your hair

So black and serious is your eye

Then your heart beats, but why it beats

You do not yet know that very well

For now, no one has been allowed to get close to you

But over the chair hangs your poor clothes

Your skirt and your socks and your sweater