Phlegetons Bredder - Koldbrann

I livet var jeg fanget i min sarkofagiske hud

Pint av mine egne mørke hemmeligheter

Prøvelsen av det som var et jordisk Liv

Gjorde min venten i skjærsilden forskyndet

Av mine synders Bestialske natur

Min blodlinje binder meg til denne skjebne

Mine fordums broer er for alltid brent

For mine føtter venter dødsriket

Der er jeg fri fra lenken av min tørst

Gods og levnet har jeg forsaket

For å råde over disse blodige bredder

Og dens svikefulle understrømmer

For min dyriske drift skal herske, i enevelde

I dypet fra min trone skal jeg finne

Min makabre katarsis

I mitt åsyn, fortapte sjeler

Fra tidenes morgen, i sydende blod

Det spilles et kakofoniens rekviem

Fra deres pinsler finner jeg mening

Jeg er fortapelsens legeme

Som beskuer deres evinnelige lidelse

Min skitne sjel, deformert

Til en Avgrunnens skapning

For evig voktende elvens bredder…

In life, I was trapped in my sarcophagic skin

Tortured by my own dark secrets

The trial of what was an earthly Life

Made my wait in purgatory hastened

The Bestial Nature of My Sins

My bloodline binds me to this fate

My ancient bridges are forever burned

At my feet the realm of the dead awaits

There I am free from the shackles of my thirst

I have forsaken goods and relics

To dispose of these bloody banks

And its deceitful undercurrents

For my animal drive must reign, in autocracy

In the depths of my throne I will find

My macabre catharsis

In my presence, lost souls

From the dawn of time, in sizzling blood

A cacophony requiem is played

From their torments I find meaning

I am the body of perdition

Who behold their eternal affliction

My dirty soul, deformed

To an Abyss creature

Forever the banks of the river…