Skvadron - Koldbrann

Drevet vekk av ukjent ørn

Vanhellig entré av korsets skjender

Jeg speider til en mørkere horisont

Jeg sår spiren til den Store Angst

Som tunge vingeslag i det fjerne

Dødsskvadroner av ren aggresjon

Hva hadde du i vente

Foruten supersonisk helvete (jeg skjenker deg)

Diafonisk larm manet frem

Som en suggererende kaoshymne

Med formål atter å vekke til

Det eldste og mest primitive av vrede

Krystallisert smerte

Hildret på den grimme slagmark

Synet av maskinell utryddelse

Som en forløsende ild i slike svarte hjerter

Som deres siste smertefulle åndedrag

Som disse torner river i deres øyne

Ei kan det lignes mot sekler til ende

I slik villelse og sorg (i jordlig eksil)

Den ukjente soldats grav

Og hans ettermæle vitrer hen

Luftbåren aske og den bitre sefyr

Henimot utbrente landskap

Ennå i smerte

Der deres frelser falt kraftløs til jorden

Slår jeg jernvinger om hans evigdømte minne

Driven away by unknown eagle

Unholy entrance of the cross of the cross

I scout to a darker horizon

I sow the germ of the Great Anxiety

Like heavy wingbeats in the distance

Death squads of pure aggression

What were you waiting for?

Besides supersonic hell (I give you)

Diaphonic noise evoked

As a suggestive hymn of chaos

With the purpose of waking up again

The oldest and most primitive of anger

Crystallized pain

Hildret on the ugly battlefield

The sight of machine extinction

Like a redemptive fire in such black hearts

Like their last painful breath

As these thorns tear in their eyes

Ei it can be likened to centuries to the end

In such delusion and sorrow (in earthly exile)

The Tomb of the Unknown Soldier

And his legacy fades away

Airborne ash and the bitter safflower

Towards burnt out landscapes

Still in pain

There their Savior fell powerless to the ground

I wrap iron wings around his eternal memory