Daudningekvida - Enslaved

Som eit åpent sår

Kven kunne halde ut

Hvis eg fylgjer deg, blir eg som dei?

-Rak i rygg med fana

Til dei hengde

Dei vart som trea, livlause

Snakka ikkje, rørte seg ikkje

Handa kald, auga tomt

(Mimir, lyttar du?)

Det er langt, men trøttnas du?

Tida står stilla, alt anna er dødt

Blod og kvad

Likgudens sol skin i kvar og

Ein sitt ansikt

Urd svarar med ekko, kva vil du gjera?

Kor la du hammaren, Thurisaz kallar;

Røska tak i faginningas rot

Dei vart som trea, livlause

Følte ikke, høyrde ikkje

Handa kald, auga tomt

Ymir, lyttar du?

Dei vart som trea, livlause

Ymir, kvifor er du tyst?

Like an open wound

Who could hold out

If I follow you, will I be like them?

-Straight in the back with the banner

To them hung

They were like trees, lifeless

Did not talk, did not move

Hand cold, eye empty

(Mimir, are you listening?)

It's far, but are you tired?

Time stands still, everything else is dead

Blood and quarrels

The sun god's sun shines in every and

One his face

Urd answers with echo, what do you want to do?

When you put the hammer, Thurisaz calls;

Røska grabs the root of the faginning

They were like trees, lifeless

Did not feel, did not hear

Hand cold, eye empty

Ymir, are you listening?

They were like trees, lifeless

Ymir, why are you silent?