Nordahl Grieg Inger Hagerup - Don Martin, Nosizwe

Nordahl Grieg av Inger Hagerup

Hver natt når horisonten brast for Norges drømmestrender

Så holdt han landet atter fast som med en elskers hender

Hans røde hjerte førte ham igjen til fedrelandet

Og om å lengte visste han kan hende ett og annet

Selv midt i dagens strid og brann stod drømmen alltid åpen

Den ble i kampen for vårt land hans hemmelige våpen

Ungt må det hjerte være som har styrke til å bære

Bestandig dette fedreland, dets skjensel og dets ære

Ungt må det hjerte være som hver dag har hatt den samme

Ukuelige sikre tros bestandig rene flamme

Hvem måler ilden ut i tid?

Så lenge flammer brenner

— vil Norge føle strøket av hans ømme elskerhender

Speil av tiden

Vi tar det videre

Vi må komme oss videre

Inger Hagerup av Don Martin

Hver natt når horisonten brast for håp og kjærlighet

Beskrev hun verdens kamp for livet rått med ærlighet

Hennes ord var mer enn strofer i vinden

En ny tids stemme for kvinner og refleksjoner av minner

For mange var hun lille persille min onkel triller piller

Mot basiller alle de er brillefine

Min favoritt er det om tallene og bokstavene

De synger de sangene i hver bidige barnehage men

Hennes penn var og en ildsint én, hennes tanke

Visker skillelinjene mot sverdet, river gjennom arket

Stikker rett i hjertet hvis det sitter der på riktig side

Gjennom flere tiår gikk hun inn i og grep fatt i tiden

Førtitallets svik og krig og fattigdom og kvinnesak

Mange av de kunne like gjerne hvert skrevet i dag

Jeg gikk meg vill i hennes skogers dikt der fant jeg Finnmark

Og idet så jeg Kurdistan og tidens tann og villskap

Ennå gryr det mot dag, vær utålmodig menneske!

Langsomt blir allting til, men kjapt kan allting revne

Så når de spør er det no slektskap mellom rap og dikt

Det første verset var ingers, andre verset var mitt

Speil av tiden

Vi tar det videre

Vi må komme oss videre

Vi må tørre å gro

Voks med meg

Sammen

Gro

Videre

Nordahl Grieg by Inger Hagerup

Every night the horizon bursts for Norway's dream beaches

Then he held the land firmly again as with a lover's hands

His red heart led him back to the fatherland

And about longing he knew her one thing or another

Even in the midst of today's strife and fire, the dream was always open

It became in the fight for our country his secret weapon

Young must be the heart that has strength to bear

Endure this fatherland, its shame and its glory

Young must be the heart that has had the same one every day

Indomitable secure faith's constant pure flame

Who measures the fire out in time?

As long as flames burn

— Norway will feel the caress of his tender lover's hands

Mirror of the times

We will take it further

We have to move on

Inger Hagerup by Don Martin

Every night the horizon bursts for hope and love

She described the world's struggle for life raw with honesty

Her words were more than stanzas in the wind

A new age voice for women and reflections of memories

To many, she was little parsley my uncle rolling pills

Against bacilli they are all fine

My favorite is the one about the numbers and the letters

They sing those songs in every kindergarten but

Her pen was and a fierce one, her thought

Wipes the dividing lines against the sword, tears through the sheet

Stings right in the heart if it sits there on the right side

Over several decades, she entered and grasped time

Forties betrayal and war and poverty and women's issue

Many of them could just as easily be written today

I got lost in her forest poem, there I found Finnmark

And in doing so I saw Kurdistan and the ravages of time and the wildness

It is still dawning, be impatient man!

Slowly everything comes together, but quickly everything can crack

So when they ask, there is no relation between rap and poetry

The first verse was Inger's, the second verse was mine

Mirror of the times

We will take it further

We have to move on

We must dare to grow

Grow with me

Together

Grow

Continue