Alle må falle - Don Martin

Alle må falle tusen ganger

Den som ikke får falle, faller hardest av alle

Alle må falle tusen ganger

Den som ikke forfaller, kommer forfalle

Jeg sto og så deg falle, kompis, du snubla og gikk på trynet ditt

Og alt du hadde falt omkring deg, sprengt i biter, dynamitt

Jeg så deg falle, men det som var verre enn å se deg ramle

Var at du ikke visste hvordan du skulle ta imot fallet

Reise deg opp og børste av deg

Slikke dine sår, trøste ferdig fra deg

Aldri falt før og lært deg å leve med det

Så når det først smalt ble du bare liggende nede

Den som ikke møter motstand finner aldri mot

Alle må falle for å lære hvordan ta imot

E’kke du rusta for livet, så blir du satt ut av mindre

Alle blir utsatt med tiden før eller seinere glir du

De sier alt som ikke dreper gjør deg sterkere, jeg tror’kke det

For ingen av oss kommer til å herdes helt

Men det som sikkert er at ingen lærdom læres lett

Som lar deg løse det som livet kaster på deg særlig det

Som ikke var som planen, så du snubler brått og tråkker feil

Så klart jeg kommer dra deg opp når livet knocker deg

Men om jeg ikke sa du måtte lære er jeg vel en dårlig venn

Som lar deg leve lett å dytte ned igjen

Jeg så deg snubla rett på trynet, du skrubba knærne og begynte å grine

Skrikene dine stakk meg nok hardere enn det knærne svir, men

Jeg skulle gjerne pakka hele verden inn i puter

Gjort alt mykt og stått der klar og tatt imot når kante slutter

For alle gangene jeg tryna sjøl, jeg veit det vakke

Meg det ramma mest, men den som måtte stå og la meg vakle

For om du aldri får noen sår som du kan hele, herdner

Heller aldri huden som må hardnes før du treffer verden

Og lære stå på egne bein, beggge beina støtt

Selv om verden tipper helt, selv om det blir tøft

Mest av alt det som jeg har, det som ligger i meg

Så vil jeg lære deg å reise deg, ikke gi deg

Ikke gi deg

Ikke gi deg

Ikke gi deg

Så vil jeg lære deg å reise deg

Ikke gi deg

Everyone must fall a thousand times

He who is not allowed to fall, falls the hardest of all

Everyone must fall a thousand times

He who does not expire, will expire

I stood and watched you fall, mate, you tripped and landed on your face

And everything you had fell around you, blown to pieces, dynamite

I saw you fall, but what was worse than watching you fall

Was that you didn't know how to take the fall

Get up and brush yourself off

Lick your wounds, comfort done from you

Never fell before and learned to live with it

So when it first slammed you were just lying down

He who does not face resistance never finds courage

Everyone must fall to learn how to receive

If you don't prepare for life, you will be put off by less

Everyone gets exposed over time sooner or later you slip

They say everything that doesn't kill you makes you stronger, I don't think so

Because none of us is going to be fully cured

But what is certain is that no lesson is learned easily

Which allows you to solve what life throws at you, especially that

Which was not as planned, so you suddenly trip and misstep

Of course I'll pull you up when life knocks you down

But if I didn't say you had to learn, I guess I'm a bad friend

Which allows you to live easily to push down again

I saw you trip right on your face, scrub your knees and start laughing

Your screams probably stung me harder than my knees hurt, but

I would like to wrap the whole world in pillows

Made everything soft and stood there ready and received when edge ends

For all the times I tried myself, I know it well

It hit me the most, but whoever had to stand and let me falter

Because if you never get any wounds that you can heal, hardens

Nor ever the skin that must harden before you hit the world

And learn to stand on your own two feet, both feet firmly

Even if the world is completely tipping over, even if it gets tough

Most of all that which I have, that which lies within me

Then I will teach you to rise, not give you

Don't give in

Don't give in

Don't give in

Then I will teach you to stand up

Don't give in