Eit Kapittel For Seg Sjølv - Vreid

Dei beksvarte stunder åleine

I den kaldaste mørktid

Då væta er den einaste venen

Og otta er berre mi

Då er einsemda stundom vakker

Ho gir tankane spelerom

Og skolten den blir brukt

Til å skapa heidendom

For fanden lokkar og lurer

Allestader ein går

Sjølv her eg sit åleine

Er det faenskapen som rår

Det er best å bli sitjande slik

Å tenkja på meg og mitt

For om andre skulle bry seg

Så vil einsemda kjenna seg snytt

Då gir eg svarte i dømande profetiar

Om kva som er den rette veg

For ingen kan vel fortelja

Kva som er godt eller ilt for meg

Nei då sprett eg heller korken

Og skjenker meg litt øl

Så kan de slarva i fred

Om tylen som er

Eit kapittel for seg sjølv

They answered moments alone

In the coldest time of darkness

Then wet is the only vein

And fear is just me

Then loneliness is sometimes beautiful

She gives the mind leeway

And the skolt it is used

To create paganism

Damn lures and lures

Everywhere one goes

Even here I sit alone

Is it foolishness that rules

It is best to sit like this

To think of me and mine

Because if others should care

Then loneliness will feel cheated

Then I give blacks in judgmental prophecy

About what is the right way

For no one can tell

What is good or oxygen for me

No, then I would rather pop the cork

And pours me some beer

Then they can be careless in peace

About the tylene that is

A chapter in itself