Sopor Necrosanctus - Urgehal

Et gudløst forsyn

Famlende I metanolens mørke

Min fordervede tvilingsjel

Å la oss gro sammen I skitt

Anorektiske engler, falne fra nåde

Byr meg opp til dødsans

En lukt av jordslag og kjønn

Revet fra fatning, I dårlig rus

Ljusbejaende kyskhet

Penetrert til en tilstand bortenfor

Gjenfødt I den niende sirkel

Lenket til grunnen, for død til å drømme

Skåret ut I øyet av Bafomet

Disipler tent som vokslys

Mensblod og satanisk metal

Går opp I en høyere enhet

Gi meg til del sakramentes travesti

Av den blødende venus

Og kristi utskrapte legeme

Hans vilje kvalt på jorden som I helvete

Barn av denne skrinne jord

Kom som duer til mitt strupetak

Med insikten av 13 antiteser

Lar jeg slipe mine redskaper

Vi gir dem ikke slipp på livet

Før vi har pisset I det

Og risset inn det motsatte segl

For å fullbyrde vår svartekunst

A godless providence

Fumbling in the darkness of methanol

My depraved twin soul

To let us grow together in dirt

Anorexic angels, fallen from grace

Offers me to the point of death

A smell of earth and sex

Torn from socket, In bad intoxication

Light-loving chastity

Penetrated to a state beyond

Reborn In the Ninth Circle

Chained to the ground, too dead to dream

Carved In the eye of Bafomet

Disciples lit like wax candles

Mens blood and satanic metal

Goes up in a higher unit

Give me a share of the travesty of the sacraments

Of the bleeding venus

And Christ's scraped body

His will suffocated on earth as in Hell

Children of this shrine earth

Come as pigeons to my throat

With the insight of 13 antitheses

Let me sharpen my tools

We do not let them go

Before we pee in it

And engraved the opposite seal

To complete our black art