Valens Tempel -

Det var en gang en lang trang gang

Som rommet tusen dører

Med en sirkel som blinket

Nøklene til Valens Tempel

I hordens hall, hvor blodet fryser

I leken som innfrir

Hvor veien splittes og leder

Videre mot lyset hvor vi deler

Bevissthetens fødsel

Og i mørket vi kneler

Dyptfølende, levende menneskeskrap

Med utestengt nerve

I vemmelsens ytterpunkt

Hvor døde føtter tramper tungt

I underbevissthet, evig ungt

It was once a long cramped time

Which accommodated a thousand doors

With a circle flashing

The keys to the Temple of Valen

In the horde's hall, where the blood freezes

In the game that redeems

Where the road splits and leads

Further towards the light where we share

The birth of consciousness

And in the dark we kneel

Deep-feeling, living human scrap

With banned nerve

In the extreme

Where dead feet trample heavily

In the subconscious, eternally young