Forvitringstid -

I en grotte, kledd i sort

Visket vekk og ønsket bort

Fra en tåre, hard som stein

Viser her kun skinn og bein

Bor vi nå i tankens drakt

Alt er gjort og alt er sagt

Næringsløs i giftig feber

Viljen blør og kroppen strever

Utskutt yngel under fanen

Hvor er veien, hvor er banen

Innesluttet lys som slukner

Se min død i det jeg drukner

Kvalt av skam og lysets stråler

Livet levd på sorgens nåler

Knekt av frykt og skyldens måne

Se meg falle, se meg gråne

Forvitringstid i åndens fest

Lukter vondt og smaker pest

Revet vekk i troløs form

Døden kledd som åndens orm

Livløs ætt i trofast følge

Skylt mot land av hevnens bølge

Dydløs ære fylt med jammer

Spikret fast med hatets hammer

Gi meg lit til det som står

Alt som er, og det som sår

Gudens nektar under havet

Leg mitt sår;

den største gave

In a cave, dressed in black

Wiped away and wished away

From a tear, hard as stone

Shows here only skin and bones

We now live in the suit of thought

Everything is done and everything is said

Malnourished by toxic fever

The will bleeds and the body struggles

Ejected fry under the tab

Where is the road, where is the path

Enclosed light that goes out

See my death as I drown

Choked by shame and the rays of light

Life lived on the needles of sorrow

Jacked by fear and the moon of guilt

See me fall, see me gray

Weathering time in the feast of the spirit

Smells bad and tastes like plague

Torn away in unfaithful form

Death dressed as the worm of the spirit

Lifeless family in faithful company

Signed ashore by the wave of revenge

Virtue of honor filled with sorrow

Nailed with the hammer of hatred

Give me confidence in what it says

All that is, and that which hurts

God's nectar under the sea

Heal my wound;

the greatest gift