Hugferdi - Solefald

Kvifor alt hatet

Det undrast eg på

Vreiden og sinnet

For noko som gjekk gale

Eg er ikkje betre

Det syd i sjeli

Eg ser ingen ende

Arvesynd vert det kalla

Den giftige gåva

Frå faren år sonen

Slik hev det vore

Men det må ikkje vera

I hugstolen ligg bergingi

Hjå han som lækjer sjeli

Den er ikkje sterk

Som berre kann neitte

Den stend ikkje stødt

Som aldri stend åleine

For å kjenne seg sjølv

Må ein skoda inn i hugen

Godlyndt er eg ikkje

Men klårsyndt vil eg kallast

Eg segjer kva eg såg

Lag på lag med hat

Og nedst der ligg sorgi

Mange tåror hev eg gråte

For kvende og for vener

For dei gamle som fór

Eg sit i himmelromet

Argentina under meg

Stjernone yver meg

Det er skya i sjeli

Why all the hatred

I wonder about that

Wrath and mind

For something that went wrong

I'm not better

The south in soul

I see no end

Inherited sin is the cold

The poisonous gift

From the father is the son

That's how it was

But it must not be

In the throne is salvage

To him who heals the soul

It is not strong

Som berre kann neitte

It does not stand upright

Who never stand alone

To know oneself

Must be looked into the mind

I'm not good-natured

But clairvoyant I will be called

I say what I saw

Layer upon layer of hatred

And at the bottom there is grief

Many tears I raise cry

For women and for veins

For the old people who went

I'm sitting in the sky

Argentina under me

Stjernone yver me

It is the cloud in the soul