Nattesferd - Kvelertak

Ein eksplosjon av tusen kilo stål

Retning ukjent land

Som ein neve addressert til Gud

Står atmosfæren i brann

For nomaden fantes ingen spørsmål

Om at liv forsvant

Kun iført eit lag av nylonhud

Drar han til altets rand

Lyset glimre med sitt blendande fravær (døande sol)

Ein despo oddysee mellom knivskarpe skjær (i ein pilotstol)

Nattesferd mot ukjend verd

Farvel til alt som du har kjært

Heilt aleina i eit beksvart hav

Isbad i måneskinn

Kakafoni av innvendige stemmer

Slite ut hans sinn

Sulten varsle ein framtidig grav

Rå og kjølig vind

I eit overjordisk maleri som revne

Trer han rolig inn

Lyset glimre med sitt blendande fravær (døande sol)

Ein despo oddysee mellom knivskarpe skjær (i ein pilotstol

Nattesferd mot ukjend verd

Farvel til alt som du har kjært

An explosion of a thousand kilos of steel

Direction unknown country

Like a fist addressed to God

The atmosphere is on fire

For the nomad, there were no questions

About that life disappearing

Only wearing a layer of nylon skin

He goes to the edge of everything

The light shines with its dazzling absence (dying sun)

A despo oddysee between razor-sharp blades (in a pilot chair)

Night trip to unknown value

Goodbye to everything you love

All alone in a pitch black sea

Ice bath in moonlight

Cacophony of inner voices

Wear out his mind

Hungry to herald a future grave

Raw and cool wind

In an above-ground painting that cracked

He enters calmly

The light shines with its dazzling absence (dying sun)

A despo oddysee between razor-sharp blades (in a pilot chair

Night trip to unknown value

Goodbye to everything you love