1985 - Kvelertak

Det har gått over hundre år, ein degenerasjon som ingen kunne spå

Heile verden e eit åpent sår med ingen tid te å gro

Elektroder festa til hodet, de har kontroll — inn og utenpå

Null og ett-tall strømme i blodet, me trenge eit år zero

Kan du huska det, den gang før¸r alt gjekk nord og ned

Alt eg vett e at me må komma komma oss vekk

Før me ende her i ein dystopisk skrekk

Eg vil hjem til 1985

I metropolen vil sirenene ljoma, fins ingen plass der ein kan gjemma seg

Kloden ligge i ein kunstig koma — umuligt å våkna opp

Auger av stål som ser ned på oss, fanga som kveg i flammene som steg

Ein inkvisitorisk koloss trenge seg inn i vår kropp

Kan du huska det, den gang me ikkje hadde hjernepoliti

Alt eg vett e at me må komma oss vekk

Før me ende her i ein dystopisk skrekk

Eg vil hjem te 1985

It has been over a hundred years, a degeneration that no one could predict

The whole world is an open wound with no time to heal

Electrodes attach to the head, they have control - inside and out

Zero and one number flow in the blood, we need a year zero

Do you remember that, back then before everything went north and down

All I know is that we have to get away

Before we end up here in a dystopian horror

I want to go home in 1985

In the metropolis, the sirens will sound, there is no place where one can hide

The globe is in an artificial coma - impossible to wake up

Steel eyes that look down on us, caught like cattle in the flames that rose

An inquisitorial colossus penetrates our body

Do you remember that, when we did not have brain police?

All I know is that we have to get away

Before we end up here in a dystopian horror

I want to go home in 1985