Kor - Khold

Bleke barn med tunge, mørke blikk

Forvillet hår i sortinnrammet øye

Støv i rommet, tyngende gotikk

Dype toner, lyse, dystre, høye

Fortrengt den egne, klare, frie tanke

Gitt sin plass i de fordømtes kor

Ingen hører barnehjertet banke

Søstre kjenner aldri mer sin bror

Spredte stemmer, luftig, iskald tone

Risler gjennom blodet som av skrekk

Vente på det stille, bare vone

Av nattesangen snart blir båret vekk

Hvitt og is i sprukken barnestemme

Tomme blikk i kull og grånet sort

Levende i mørkets egne gjemme

Er ordene som sakte flyter bort

Kjølig smeken mot en bøyet nakke

Frysning kallet frem av barnesang

Lar tonen gå, lar uredd blikket flakke

I det kor som reiste seg av tvang

Spredte stemmer, luftig, iskald tone

Risler gjennom blodet som av skrekk

Vente på det stille, bare vone

Av nattesangen snart blir båret vekk

Pale children with heavy, dark eyes

Lost hair in black-framed eye

Dust in the room, heavy gothic

Deep tones, bright, gloomy, high

Repress the own, clear, free thought

Given its place in the choir of the damned

No one hears the child's heart beating

Sisters never know their brother again

Scattered voices, airy, icy tone

Ripples through the blood as if out of fear

Wait for the quiet, just hope

The night song will soon be carried away

White and ice in the cracked child's voice

Empty tin in charcoal and gray-black

Living in the dark's own hiding place

Are the words that slowly flow away

Cool caress against a bent neck

Freezing evoked by children's song

Let the tone go, let the fearless gaze flicker

In the choir that rose by force

Scattered voices, airy, icy tone

Ripples through the blood as if out of fear

Wait for the quiet, just hope

The night song will soon be carried away