Ytterste Pol - Kari Bremnes

Æ kom te det magiske landet

Som ligg ved den ytterste pol

Med stort og uslokkelig mørke

Og lie som flamme i sol

Æ ser mæ tebake på livet

Æ har ikkje sett det så klart:

Æ følgte bestandig en lengsel

Æ hadde et lysandes kart

Æ møtte dæ tidlig på veien

Vi fikk ikkje lenge ilag

Æ stod med to gutta på armen

Det snudde den svartaste dag

Æ hadde et arbeid å passe

Æ va både enke og mor

Æ hørte en fangstmann fortelle

Da kjente æ suget mot nord

Æ veit å håndtere et våpen

Æ kan felle en bjørn hvess æ må

Æ lærte å røkte terrenget

Æ lærte å fangste og flå

De vintran vi hadde på Svalbard

Ingenting tok mæ så sterkt

En rein og urokkelig verden

Livet så nakent og nært

Æ kan ikkje forklare min lengsel

Æ veit bare at den va sann

Æ hadde det kartet som lyste

Og viste en vei og et land

Æ følgte mitt nordvendte hjerte

Og nådde den ytterste pol

Æ kom tel det djupaste mørket

Æ kom tel ei flammandes sol

I came to the magical land

Located at the outer pole

With great and unquenchable darkness

And lie like a flame in the sun

I look back on life

I have not seen it so clearly:

Æ always followed a longing

I had a bright map

I met them early on the road

We did not get together for long

Æ stood with two guys on his arm

It turned the blackest day

I had a job to take care of

I was both a widow and a mother

I heard a hunter tell

Then I felt the suction to the north

I know how to handle a weapon

I can kill a bear if I have to

I learned to smoke the terrain

I learned to catch and skin

The winters we had on Svalbard

Nothing took me so seriously

A pure and unshakable world

Life so naked and close

I can not explain my longing

I just know it was true

I had the map that shone

And showed a road and a land

I followed my north-facing heart

And reached the outermost pole

Æ came tel the deepest darkness

Æ kom tel ei flammandes sol