Et Hjerte Som Sloss - Janove

Om en av oss drog har den andre lovet å venta

Gud forby å skilla oss to, men engler daler for å henta

Den som sitter ner på sine knær

Med si hånd mot vindu

Og blåser varmt heilt til pust blir frost

Og med sin finger skriver;

Vil du?

Og den av oss som fortsatt har et hjerte som sloss

Skal sei;

Så klart

Sei;

Henter du meg snart?

Ja, så klart

Men ingen håper det kommer til det her

Eg vil sjå deg neste sommer

En er en, to et par og tre en hær

Den kommer seg gjennom tusen års vinter

Den som sitter ner på sine knær

Med si hånd mot vindu

Og blåser varmt heilt til pust blir frost

Og med sin finger skriver;

Vil du?

Og om vinden snur, om det regner surt

Skal me sitta våkenetter heilt til tåka letter

Og den av oss som fortsatt har et hjerte som sloss

Skal sei;

Så klart

Før eg går tom for pust…

Eg puster ikkje kun for meg sjøl, men for oss

Mitt hjerte er svakt for deg, så på tross

Har eg fått et hjerte som sloss

If one of us left, the other promised to wait

God forbid to separate the two of us, but angels descend to fetch

The one who sits down on his knees

With say hand against window

And blows hot completely until breathing becomes frost

And with his finger writes;

Do you want?

And the one of us who still has a heart that fights

Shall say;

Of course

Pollock;

Will you pick me up soon?

Yes of course

But no one hopes it comes to this

I want to see you next summer

One is one, two a couple and three an army

It gets through a thousand years of winter

The one who sits down on his knees

With say hand against window

And blows hot completely until breathing becomes frost

And with his finger writes;

Do you want?

And if the wind turns, if it rains sour

Should we sit awake nights until the fog clears

And the one of us who still has a heart that fights

Shall say;

Of course

Before I run out of breath…

I breathe not only for myself, but for us

My heart is weak for you, so in spite

Have I got a heart that fights