Telemark - Ihsahn

Hør, det hveser

Gjennom kjerr og kratt

Se furuskogene omriss

Mot månens bleke natt

Før den falmer i et skimmer

Der morgentåke sakte stiger opp

Som drømmevev fra elv og vann, og myrer

I hjertet av en furet, værbitt kropp

Men la deg ei forføre av dets ynde

Mangt et myrlik falt for vever huldresang

Om du så søkte rike harmonier

Spiller her kun ensomhetens monotone klang

Lik et rovdyr sakte temmes

Men aldri eies fullt og helt

For sønnavind og lovord fra det fjerne

Er vårt sinn og hjerte delt

Se deg aldri mer tilbake

Din tid har kommet for å dra

Se deg aldri mer tilbake

Nå vet du hvor jeg kommer fra

Som marg igjennom telers knokler

Strekker seg fra bukt og fjord

En egenrådighetens folkesjel

Mot fjell og vidde der i nord

Så la deg ei av sindigheten kverve

Det er bergvegg mellom oss du ikke ser

Reis så som gjest igjennom riket

Her inne er der ikke plass til fler

Se deg aldri mer tilbake

Nå som du vet hvor jeg kommer fra

Fra fjordgap, gjennom vinterkledde skoger Over tindens kalde, nakne topp

Med en puls av srtridig vilje, banker

Selve hjertet i en furet, værbitt kropp

Listen, it's hissing

Through bushes and bushes

See pine forests outline

Towards the pale night of the moon

Before it fades into a shimmer

Where morning mist slowly rises

Like dream tissue from river and water, and bogs

In the heart of a furrowed, weather-beaten body

But do not be seduced by its grace

Many a myrrh fell for weaving tribute song

If you then sought rich harmonies

Plays here only the monotonous sound of loneliness

Like a predator slowly tamed

But never fully owned

For south wind and praise from afar

Is our mind and heart divided

Never look back

Your time has come to go

Never look back

Now you know where I'm from

Like marrow through teles' bones

Extends from bay and fjord

A people's soul of self-will

Towards mountains and plains there in the north

So let one of your sanity choke

There is a rock wall between us you do not see

Then travel as a guest through the kingdom

There is no room for more in here

Never look back

Now that you know where I'm coming from

From fjord gaps, through winter-clad forests Over the peak's cold, bare peak

With a pulse of stubborn will, banks

The very heart of a furrowed, weather-beaten body