Lykkeliten - Hanne Krogh

Da lykkeliten kom til verden

Var alle himlens stjerner tent

De blinket «lykke til på ferden»

Som til en gammel, god bekjent!

Og sommernatten var så stille

Men både trær og blomster små

De stod og hvisket om den lille

Som i sin lyse vugge lå

Slik kom da lille Lykkeliten

Til et av verdens minste land

Og skjønte han va’kke store biten

Så var han dog en liten mann!

Han hadde mørke, brune øyne

Og håret var så svart som kull

Han lå og skrek det første døgnet

Men han har store smilehull

Han har så sterke, faste never

Og slike silkebløte kinn

Og i en silkeseng han lever

Der har han også ranglen sin!

Det er hans verden nå så lenge

Det aller første år han har

Og han vil ingen større trenge

Før han det første skrittet tar!

Til livets ære skjer et under

I alle land hver dag som går

Ja, i et hvert av de sekund

Som men’skehetens klokker slår!

Men ingen vet og ingen kjenner

Den vei ditt lille barn skal gå

Og ingen vet hva skjebnen sender

Av lyse dager og av grå

Men Lykkeliten kom til verden

Og da var alle stjerner tent

Det lovet godt for fremtidsferden

Det var et tegn av skjebnen sendt!

Og sommernatten var så stille

Men både trær og blomster små

De stod og hvisket om den lille

Som i sin lyse vugge lå

When the happy little one came into the world

Were all the stars of heaven lit

They winked "good luck"

As if to an old, good acquaintance!

And the summer night was so quiet

But both trees and flowers small

They stood and whispered about the little one

Who in its bright cradle lay

This is how little Lykkeliten came about

To one of the world's smallest countries

And though he was pretty big

Then he was a small man!

He had dark brown eyes

And the hair was as black as coal

He lay screaming for the first 24 hours

But he has big dimples

He has such strong, firm fists

And such silky cheeks

And in a silk bed he lives

He also has his rattle there!

It's his world now for so long

The very first year he has

And he won't need anyone bigger

Before he takes the first step!

To the credit of life, a miracle happens

In every country every day

Yes, for every second

As the clocks of humanity strike!

But no one knows and no one knows

The way your little one will go

And no one knows what fate sends

Of bright days and of gray

But Lykkeliten was born

And then all stars were lit

It boded well for the future journey

It was a sign of fate sent!

And the summer night was so quiet

But both trees and flowers small

They stood and whispered about the little one

Who in its bright cradle lay