Når Knoppar Brest - Glittertind

Bendik blundar og smattar så godt,

og ligg der med mjuke kinn.

Eg er ute og luftar min skrott,

og ser ned på guten min.

Då trillar ei tåre som fell imot

grøn fridomtrong.

Dei finaste fargar den speglar

i skjøn sigersong.

Det var som du sa no' til meg,

eg anda inn orda:

«Du treng å få luft i ditt sår,

og no er det endeleg blitt vår.»

Det var som du heldt kringom meg,

frå hjarte ditt strøymde:

«Du treng å få luft i ditt sår,

og no er det endeleg blitt vår.»

Bendik kikkar og lyftar sin kropp,

og undrar: Kva er det som skjer?

På himmelen dansar det kvite på blått.

Han smiler no til meg og ler.

Då sløkkjer mitt auge sin tørst i

ein brønn, nok ein gong.

Som fjellbjørkeriset, eg spring ut

i grøn jubelsong.

Bendik closes his eyes and slaps so well,

and lie there with soft cheeks.

I'm out airing my carcass,

and looking down at my boy.

Then a tear falls that falls against

green fridomtrong.

The finest colors it reflects

in beautiful victory song.

It was like you said something to me,

I breathe in the words:

"You need to get air in your wound,

and now it's finally ours. "

It was like you poured around me,

from your heart flowed:

"You need to get air in your wound,

and now it's finally ours. "

Bendik looks and lifts his body,

and wonders: What is happening?

In the sky, white dances in blue.

He now smiles at me and laughs.

Then my eye quenches its thirst

one well, another gong.

Like the mountain birch ice, I run out

in green jubilation song.