Jeg Snorer Min Sekk - Glittertind

Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski

Nå lyser det så fagert i heien

Fra ovnskroken vekk!

Så glad og så fri

Mot store, hvite skogen tar jeg veien

I fykende fei, jeg baner meg en vei

Blant vinterkledde stubber og steiner

Den susende vind meg stryker om kinn

Og snøen drysser ned fra lave greiner

De vinger på fot gir liv og lyst og mot!

Nå stevner jeg mot høyeste tinden!

Alt tungt og alt trått, alt smålig og grått

Det stryker og det fyker vekk med vinden

Og når jeg ser opp, da skuer jeg fra topp

Den lyse dal med skoglier blandet

Da banker mitt bryst, av jublende lyst:

«Jeg elsker,å, jeg elsker dette landet!»

I lace up my backpack, I fasten my skis

Now it shines so beautifully in the heath

Away from the oven hook!

So happy and so free

I head towards the big, white forest

In fykende fei, I make my way

Among winter-clad stumps and rocks

The whistling wind strokes my cheeks

And the snow sprinkles down from low branches

The wings on the foot give life and desire and courage!

Now I am heading towards the highest peak!

Everything heavy and everything stepped on, everything petty and gray

It blows and it blows away with the wind

And when I look up, I look from the top

The bright valley with forest slopes mixed

Then my chest throbs, with jubilant desire:

"I love, oh, I love this country!"