Inga Litimor - Gåte

Inga Litimor på handkvern i kongsgarden mol

Og kvad dei små visone av ljos og liv og sol

-aldri nokon kunne kvea som ho Litimor den unge og den vene

Då gjekk det bod at Inga må trø for kongjens stol

Og kveda alt som lyser av liv og ljos og sol

Ho kom seg til kongshall i skor frå finnegarn

Med hjartebank i bringa det bar for kongjen fram

«Fribore namn og æra deg kongjen gjeva vil;

No, Inga, kan du syngje som best det høver til.»

«Takk, stor er kongjens æra, song fugelen på kvist;

Men betre være elska, veit mannebarnet visst.»

«So høyr eit ord, mitt siste: Eg byd deg brudelin

Det er den unge kongjen som sjølv må verta din.»

«Men då må kongjen veta han ikkje skjemmast tarv;

For eg er kongjedotter, og han sit i min arv.»

Og der vart vigsle-veitsla, og songen auka på

Og hev’kje nyst dei slutta, så varer det endå

Inga Litimor on hand mill in kongsgarden mol

And what the little visions of light and life and sun

-never anyone could kvea as ho Litimor the young and the vein

Then it came to pass that Inga must believe in the king's chair

And burn all that shines with life and light and sun

She came to the king's hall in shoes made of fin yarn

With a palpitation in his chest, it was time for the king to come forward

«Fribore name and honor you the king gjeva will;

Well, Inga, you can sing as best you can. "

«Thank you, great is the king's era, song the bird on the twig;

But better be love, the male child knows for sure. "

"So hear a word, my last: I offer you bridal linen

It's the young king who has to take care of you. "

"But then the king must know he is not ashamed of himself;

For I am the king's daughter, and he is in my inheritance. "

And there was the wedding ceremony, and the song increased

And no matter what the outcome, it's still going strong