Sinclairvise - Folque

Herr Sinclair dro over salten hav,

til Norig hans kurs monne stande.

blandt Gudbrands klipper han fandt sin grav,

der vanket så blodig en panne.

Vel opp før dag,

de kommer vel over den hede.

Ved Romsdals kyster han styrte til land,

erklærte seg for en fiende.

han fulgte fjorten hundre mann

som alle hadde ondt i sinne.

Vel opp før dag,

de kommer vel over den hede

De skjændte og brente hvor de dro frem,

all folkeret monne de krenke

og oldingens avmakt rørte ei dem,

de spottet den gråtende enke.

Vel opp før dag,

de kommer vel over den hede.

Barnet blev drept i moderens kjød,

så mildelig det enn smilte.

men ryktet om denne jammer og nød

til kjernen av landet ilte.

Vel opp før dag,

de kommer vel over den hede.

Og baunen lyste og budstikken løp

fra grande til nærmeste grande

og dalens sønner i skjul ei krøp,

det måtte herr Sinclair sande.

Vel opp før dag,

de kommer vel over den hede.

De bønder fra Vågå, Lesja og Lom

med skarpe økser på nakke

i bredebygd tilsammen kom,

med skotten ville de snakke.

Vel opp før dag,

de kommer vel over den hede.

Frem bønder, frem i norske menn

slå ned, slå ned for fote!

da ønsket seg skotten hjem igjen,

han var ei rett lystig til mote.

Vel opp før dag,

de kommer vel over den hede.

Ei noen levende sjel kom hjem,

som kunne sin landsmann fortelle

hvor farlig det er at besøke dem

der bor i blandt Norigs fjelde.

Vel opp før dag,

de kommer vel over den hede.

Mr. Sinclair crossed the salt sea,

to Norway his course monne stands.

among Gudbrand's rocks he found his grave,

there was so bloody a forehead.

Well up before day,

they come well over the heath.

At the shores of Romsdal he landed,

declared himself an enemy.

he followed fourteen hundred men

which all had pain in anger.

Well up before day,

they come well over the heath

They quarreled and burned wherever they went,

all the peoples of the world are offended

and the power of the old man did not touch them,

they mocked the weeping widow.

Well up before day,

they come well over the heath.

The child was killed in the mother's flesh,

so mild it than smiled.

but the rumor of this lament and distress

to the core of the country oxygenated.

Well up before day,

they come well over the heath.

And the bean shone and the messenger ran

from grande to nearest grande

and the sons of the valley hid themselves,

that must be true of Mr Sinclair.

Well up before day,

they come well over the heath.

The farmers from Vågå, Lesja and Lom

with sharp axes on neck

in broad settlements together came,

with the Scots they would talk.

Well up before day,

they come well over the heath.

Forward farmers, forward in Norwegian men

strike down, strike down for foot!

then the Scot wanted to go home again,

he was a fairly cheerful to fashion.

Well up before day,

they come well over the heath.

No living soul came home,

who could tell his countryman

how dangerous it is to visit them

who lives in among the mountains of Norway.

Well up before day,

they come well over the heath.