A Slakte Gud - Dodheimsgard

Jeg lette I asken og fant…

rester av liv som dode her

slik de skal do igjen

Vi venter nå tålmodig

Over tåketinder og gammel jord

Seilende på nattens skyer

spottende på liv uten hjem

tålmodig I vente på Hans komme

For så å fare, og aldri komme igjen

Tindrende oyne I et håpefullt blikk

Slokkes fort fra brennende varme til is

Når SVERDET står dypt I kjottet

og sårende aldri gror

slik jeg har lidd under menneske tronen

Den som skal legges I grus

Med det hat skal jeg hevne de tider

Då mennesket var dodelig, og jeg

vandret blandt dem

Fra dunkle rike

under frosthimmelens natte morke

Bringes dod med hver en Satans skromt

når svarte-hjems sonner kommer ridende

Til vårt oppdrag endelig er fullfort

så vår fryd og fred er uten ende

over de sjeler av Guds lys.

I looked in the ashes and found…

remnants of life as dead here

so they will do again

We are now waiting patiently

Over fog peaks and old soil

Sailing on the clouds of the night

mocking life without a home

patient I wait for His coming

Then go, and never come again

Sparkling eyes In a hopeful look

Extinguish quickly from scorching heat to ice

When the SWORD is deep in the flesh

and hurting never heals

as I have suffered under the human throne

The one to be laid in gravel

With that hatred, I must avenge those times

When man was mortal, and I

horizontally among them

From dark realms

under the night darkness of the frosty sky

Bring death with each one Satan's chrome

when black-home sons come riding

Until our mission is finally completed

so our joy and peace are endless

over the souls of the light of God.