Isgrav, det siste hvilested - Dismal Euphony

En sigende tåke

Hang i slørete strimer

Langs

Ðergveggens kam

Et øde frostrike lå

For mine ðare føtter

Spir av is, is av litets kilde

Langt ðorte, ðakom fjerne skrik

Langt ðorte, sm fra en gammel drøm

Hvisker en sorgelig stemme

Gråter en forlatt stillhet

Alle porter ðak ham stenges

Alt er frossent og dødt

Skodda siger over land

Inn fra øde hav

Mørke omriss tårner seg opp

Skjult i tåkedisen

(Kulde, ingen sang)

Det dunkle slottet Moria

Ruver drott mot himmelen

(Frost, kan ei fryse)

Jeg løfter hendene

Opp mot ðlanke spir

Øynene trøtner, jeg siger på kne

Kulden, min sjel den frir

Vest, over ðreen

Det siste solgull på norske fjell

Synker i dyp en grav

Ser det siste lyset

Forsvinne ned i isriket

Fullmånen stiger over meg

Stridende inn i herredømmet

Til den døende sol

Som ðlir ðlekere og ðlekere

Den store lampe slukkes så stilt

Natten følger på kveld

Dysterhetens rike venter der

I mørkskodda, over et gjel

«Dauden Kjem»

A telling fog

Hang in blurry streaks

Along

The comb of the floor wall

A desolate frost kingdom lay

For my ðare feet

Sprouts of ice, ice of the source of smallness

Far away, there are distant screams

Far ðorte, sm from an old dream

Whispers a sad voice

Crying an abandoned silence

All ports are closed

Everything is frozen and dead

Skodda says over land

In from desolate seas

Dark outlines tower up

Hidden in the fog

(Cold, no song)

The dark castle Moria

Ruver drott against the sky

(Frost, can not freeze)

I raise my hands

Up towards the left spire

The eyes get tired, I say on my knees

The cold, my soul it frees

West, over ðreen

The latest sun gold on Norwegian mountains

Sinks in deep a grave

Sees the last light

Disappear into the Ice Kingdom

The full moon rises above me

Fighting into domination

To the dying sun

Som ðlir ðlekere og ðlekere

The large lamp then goes out quietly

The night follows in the evening

The realm of gloom awaits there

In the dark, over a gill

"Dauden Kjem"