Raabjørn speiler draugheimens skodde - Dimmu Borgir

Langt der borte I mørket

Gjennom tretopper der månelys driver

Langt der borte I all tåke

Inn gjennom min sjel den sorte angst river

På de mosegrodde steiner de seg viser

Når nattemørket har senket seg over

Ekkoene fra deres grufulle jamring

Endel stø du kan høre

I horisonten langt vekk

Skimtes den sigende skodde

Horder av ild rider månelyset I flokk

Ved daggry de samles ved en bortgjemt odde

Den iskalde snoen

Har kommet

Denne gang

I evig fokk

Far away in the dark

Through treetops where moonlight drifts

Far away in all the fog

Into my soul the black anxiety river

On the moss-grown stones they appear

When the night darkness has subsided

The echoes of their gruesome wailing

Some noise you can hear

On the horizon far away

A glimpse of the telling shutter

Hordes of fire ride the moonlight In flocks

At dawn they gather at a secluded headland

The icy snow

Have come

This time

In eternal jib