Vinterdoden -

Tiden er kommet som engang var fortalt

Der menneskets verden i sorg skal bli lagt

Tre kalde vintre legger sin bleke arm

Rundt Månnheims frostbetonte land

Et skall av skjebnens dystre tone

Setter sprekker i dødens frosne krone

Sulten venter verden derunder

Forbi porten og Hels ulvehunder

Frå en verden av evig fortapelse

Til en ånnen med bøddelens fortatelse

En hyklersk strid blant levninger

Fortapt i vinterdød

Graver åpne på snøen så blodrød

Liv går tapt ved fiendens og ens egen hånd

Spunnet blir nornenes skjebnesbånd

Lagt i frossen aske

Den fortviltes kamp- tårer bundet til evighet

Alle smerteskrik samles- til helvetes borgens profet

Så trist alt er- det sørgelig fortalt

Farvel- en tom evighet, alt er forfalt

Tid er ei tid her mer

Liv er ei liv noensted

Et øye kan ei som et øye se

Forsvunnet er alt folk og fe

Hører ei en vissen tone mer

Sanser intet, føler intet

Vinterdøden flere hundre dager lange

Tok alt.

men vent.

The time has come as once told

Where the human world in mourning will be laid

Three cold winters lay its pale arm

Around Månnheim's frosty land

A shell of the gloomy tone of fate

Puts cracks in the frozen crown of death

Hunger awaits the world below

Past the gate and Hels wolf dogs

From a world of eternal damnation

To a spirit with the executioner's pretense

A hypocritical battle among the remains

Lost in winter death

Digging open on the snow then blood red

Lives are lost at the hands of the enemy and oneself

Spun the fate band of the norns

Laid in frozen ash

The desperate tears of the desperate bound for eternity

All cries of pain gather- to the prophet of the castle of hell

It's so sad - it's sadly told

Goodbye - an empty eternity, everything is overdue

Time is a time here more

Life is a life somewhere

An eye can not see as an eye

All people and animals have disappeared

Does not hear a withered tone anymore

Senses nothing, feels nothing

Winter death several hundred days long

Took everything.

but wait.