Snart Framme - Bjørn Eidsvåg

Mismotet sleppe taket

Sollyset finne ei rift

Og når inn te sjølvaste sjelå

Tungsinnet går av skift

Hugnaden øvetar skiftet

Og jobbe seg opp lag for lag

Slagget og slammet blir fjerna

Langsomt når eg dag

Me e snart framme nå

Det e kje langt igjen

Det e ein fryd å ha medvind som følgesvenn

Me har gode bør

Me vil snart nå havn

Då ska gleden forløsas og sorgen blir aldri et savn

Tåkå har låge her lenge

Og nekta meg sikt og syn

Eg har vore blinde og døve

Lamma av torden og lyn

Blikket mitt klarne sakte

Langsomt drar tåkå seg bort

Et landskap får former og fargar

Av edlaste rang og sort

Takk te den kraften og maktå

Som håpet og gleden besitte

Nok eingong vil den evna

Å jaga vekk marerittet

Discouraged dropping the roof

Sunlight finds a rift

And when in tea self-sustaining soul lay

The melancholy shifts

Hugnaden practices the shift

And work your way up team by team

The slag and sludge are removed

Slowly I reach day

We'll be there soon

It's not far off

It is a joy to have tailwind as a companion

We have good should

We will soon reach port

Then joy will be redeemed and sorrow will never be missed

Tåkå has a gate here for a long time

And deny me sight and sight

I have our blind and deaf

Lamb of thunder and lightning

My gaze cleared slowly

Slowly the fog pulls away

A landscape takes on shapes and colors

Of the noblest rank and variety

Thank you tea that power and might

Who possess hope and joy

Enough eingong will it ability

To chase away the nightmare