Det E Aleina Me E - Bjørn Eidsvåg

Eg blir omgitt av fler og fler

Men eg blir mer og mer aleina

I grunnen trur eg det e sånn det ska vær

For med årå blir ein kanskje bedre egna

Te å leva med tanken det e så lett å frykta:

-at det e aleina me e

Den lokka fram sinnet og frista oss t'å flykta

-me må regna med det

Men det har eit forsonande skjer

At i dette e me like

Me e aleina — og det e sånn det ska vær

Og med bere på det samma tause skriket

Kanskje nåken hørre det aller lengst der inne

-der stillheten rår

Kanskje det e der først me øvegir vårt sinne

-det e kanskje der me får

Kjenna roen som me alltid har søkt

Den ittelengta freden

Der inne blir me kanskje endelig besøkt

Av den milde og forsonande gleden

Og me trenge ikkje engst oss eller frykta mer då

-då e frykten gjort te skamme

Det e heller igen vits i å flykta mer då

-for då e me vel framme

Eg blirt omgitt av fler og fler

Men blir mer og mer aleina

I am surrounded by more and more people

But I am becoming more and more alone

Basically, I think it's the way it should be

Because with age, one may become better suited

Tea to live with the thought it e so easy to fear:

-at det e aleina me e

It tempts the mind and tempts us to flee

-me must count on it

But a reconciliation is taking place

That in this e me like

Me e aleina - and that's the way it should be

And with beers at the same silent scream

Maybe someone heard it the longest in there

-where silence reigns

Maybe that's where we first vent our anger

-that's maybe where we get

Feel the calm that we have always sought

The long-awaited peace

In there we may finally be visited

Of the gentle and atoning joy

And we do not need to worry or fear more then

-then the fear made tea ashamed

There is also no point in fleeing more then

-because then we'll be there

I am surrounded by more and more people

But become more and more alone