Paa vintersti skal hun synge en gravsang som aldrig ender - Djevel

Nå er tiden kommen for bladene at falle

Og markene visne

Nå er tiden kommen for solen å gå bak åsen ned

Og ei mer varme kropp og siel

Veien som før var vid og åpen som himmerrikets port

Er nå lukket og ber deg gå bort

Her er hvitt og dypt

Så råt og kaldt

Hus og dyr er gåt i hi

Skodden for vindu, pass så hun ikke inn kan se

Da er du død!

Det finnes ingen spor på denne sti, bare svarte skritt

Som i et marritt

Månelyst og ensomt er dt at vandre på vintersti nå som

Livet er gået i hi og marefar rir

Stille stille skal hun fare over snø så hvit som dødningeben og knokkelhaug

Synge synge skal hun på en gravsang som aldri ender

Hun tar oss imot med døde hender

På vintersti går livets ben siste skritt inn i et hvitt mareritt

Now the time has come for the leaves to fall

And the fields wither

Now is the time for the sun to go down the hill

And a more warm body and soul

The road that used to be wide and open like the gate of the kingdom of heaven

Is now closed and asks you to leave

Here is white and deep

So raw and cold

Houses and animals have gone into hiding

The shutter for the window, be careful not to let her in

Then you're dead!

There are no tracks on this trail, only black steps

As in a nightmare

Moonlight and lonely is dt to hike on winter trail now as

Life has gone into hibernation and marefar rides

Quietly she must pass over snow as white as dead bones and bone mounds

She will sing a tune that will never end

She welcomes us with dead hands

On the winter path, the legs of life go the last step into a white nightmare