Vinder Fra En Ensom Grav - Dimmu Borgir

En høyreist ridder vender hjem

Over himmel til himmel på en selvgjort bro

Fra den endelige tvekamp mot lysets prest

For nå til sist å gå til ro Se der i fjellbrisens indre

Hvor dets liv har søkt ly for en sol

Som omsider vil mørkne med den evige natt

Og hindre en verden i (å) blomstre og gro

Se der i øyets satire

Hvor rester av godhet jages på flukt

Og vindes vekk i en åpen grav

Til den siste tenning av lys er slukket

Med kraftige hugg i menneske skaller

Frydes den rytter i årvåken dis

Himmelhøyt, vandrende over sin stjerne

Skottende på en jord dekket i is Over utallige faldne menn

Som sådde livets spirende korn

Streifer han vekk fra den siste krig

Den mektigste fyrste, den blodige torn

A tall knight returns home

Over sky to sky on a homemade bridge

From the final duel against the priest of light

To now finally calm down Look there in the interior of the mountain breeze

Where its life has sought refuge from a sun

Which will finally darken with the eternal night

And prevent a world from (flourishing) and growing

Look there in the satire of the eye

Where remnants of goodness are chased away

And wind away in an open grave

Until the last ignition of the candle is extinguished

With powerful cuts in human shells

Rejoice the rider in vigilant haze

Sky-high, wandering over its star

Scotch on a ground covered in ice Over countless fallen men

Who sowed the budding grain of life

He wanders away from the last war

The most powerful prince, the bloody thorn