Dei Daude Steig Av Grav - Vreid

Så grå var ingen vår vel før

Som våren I år

Det er som om sjølve ljoset blør

Av hemmelege sår

Sola skinner, men I vinterblåst

Den kuldsker også den

Ein likkvit flekk av sjelefrost

Har merka land og menn

Det isnar over skog og myr

Grått ligg land og hav

Det er som med kvar dag som gryr

Dei daude steig av grav

Ja, det er våren frå I fjor

Som spøkar, går igjen

Bleik, blodig og dødningsflor

Ja, det er atter den

Dei møter oss så bitter kjent

Den vårens bleika drag

Dei stirar på oss ufråvendt

Kvar ny og bitter dag

Det mørknar kveld, det grånar gry

Så bleikt og utan smil

Det er som kvar dag på ny

Den niande april

Ein vår som ingen sumar fekk

Skal frelaus gå igjen

Som gjenferd bakom ord og blikk

Hjå alle norske menn

Men denne bleike gjenferdsvår

Står brennande I knopp

Med arr ved arr, med sår ved sår

Som dagleg spring opp

Hald ut, hald ut, blir alder trøytt

La bak kvart knoppet arr

Vår framtid bruse sumarheit

Frå hjartas offerkar

Til dagen kjem, timen slår

Er kvar dags doven kvil,

Kvar dag du feig og motlaus går,

Ein niande april

No gray was so spring well before

Like spring this year

It is as if the light itself is bleeding

Of secret wounds

The sun is shining, but in the winter wind

It also litters it

A white spot of soul frost

Has marked land and men

It is icy over forests and bogs

Gray land and sea

It's like every day that dawns

The dead rose from the grave

Yes, it's the spring from last year

Like jokes, go again

Pale, bloody and deadly flora

Yes, it is again

They meet us so bitterly familiar

The pale features of spring

They stare at us incessantly

Every new and bitter day

It's dark at night, it's gray at dawn

So pale and without a smile

It's like every day again

The ninth of April

A spring that no summer got

Should go free again

As a ghost behind words and glances

To all Norwegian men

But this pale ghost spring

Stands burning In bud

With scar by scar, with wound by wound

As daily spring up

Persevere, persevere, age gets tired

Leave behind a quarter bud scar

Our future is hot summer

From the sacrificial vessels of the heart

Until the day comes, the hour strikes

Is every day lazy rest,

Every day you go cowardly and discouraged,

A ninth of April