Over Bjoergvin Graater Himmerik V - Taake

dypt i hjertet av norge

langt på veg fra menneskekveg

tankene vandrer tilbake

den gang frosten krevde meg

i vestavind og høstregn

da norbo inn i sølvborg steg

våkenetter gråstemt

bak midnattstidens grind

i ringeakt og symmetri

sydd til sjelen min

sol som knarrens øge

ildebrann på mitt sinn

formørket av grantrær

som fra likjord taus har steget

ved en gammel rolig innsjø

et sted ei gjestet meget

jeg ser kun månens ansikt

arrete som mitt eget

deep in the heart of Norway

far from human cattle

the mind wanders back

when the frost demanded me

in westerly winds and autumn rains

when norbo stepped into sølvborg

wake nights gray-voiced

behind the midnight gate

in contempt and symmetry

sewn to my soul

sun as the creak of the creak

fire on my mind

darkened by spruce trees

which has risen from the dead silence

by an old quiet lake

somewhere not visited much

I only see the face of the moon

scar as my own