Den Fremmede Taler Til Mennesket - Morten Harket

Jeg klede meg i deg som i et klede

Av kveldsblå jord og skumringsduse tanker

Da jeg ble hengt på treets grove planker

I kroppen din på Hodeskallestedet

Jeg steg som undersjøisk tre her nede

Fra rogn og melke gytt på aurebanker

Med moden frukt i overfylte ranker;

Og lysblå egg i kronens bokfinkrede

Hver fugl som frøs i hjel i kalde netter

Ga jeg nytt liv i skogene i sinnet

Og hekkeplass i muskelvevets gletter

Slik himmelriket dør i sanseskinnet

Fra snøfjell og til plantenes rosetter

Blir jorderiket født påny her inne

I dress in you as in a robe

Of evening blue soil and dusky thoughts

When I was hung on the rough planks of the tree

In your body at the Skull Place

I rose like an underwater tree down here

From roe and milk spawned on aure banks

With ripe fruit in crowded vines;

And light blue eggs in the crown's book finch nest

Every bird that froze to death on cold nights

I gave new life to the forests in my mind

And nesting space in the plains of muscle tissue

As the kingdom of heaven dies in the senses

From snow mountains to the plants' rosettes

Will the earth be born again in here