Klagesang - Maria Arredondo

Gatelangs en kald Desember

Burde huske før jeg glemmer

Hva som førte til at alt ble sånn

Mørket lukker seg omkring meg der

Jeg går…

Hvem kan si hvor allting gikk så galt

Stod støtt der andre falt

Men det var den gang — Ikke nå

Tidevannet ber ikke om lov

Det snur

Jeg kan ikke ha det sånn

Ingen skulle hatt det sånn

Alltid har jeg gått med heva blikk

Nå må jeg klamre meg til bånn

Klagesang

Klagesang

Så lett å søke trøst hos noen

La en annen gi deg roen

Men denne gangen må jeg gjør det selv

Mørket lukker seg omkring meg der

Jeg går…

Men jeg kan ikke ha det sånn

Ingen skulle hatt det sånn

Alltid har jeg gått med heva blikk

Nå må jeg klamre meg til bånn

Klagesang

Hør min

Klagesang

Klagesang

Alltid har jeg gått med heva blikk

Nå må jeg klamre meg til bånn

Klagesang

Klagesang

Klagesang

Klagesang

Along the street a cold December

Should remember before I forget

What led to everything being like that

The darkness closes in around me there

I'm walking…

Who can say where it all went so wrong

Stood firm where others fell

But that was then — Not now

The tide does not ask for permission

It turns

I can't have it like that

No one should have felt that way

I have always walked with my eyes raised

Now I have to stick to the ropes

Lament

Lament

So easy to seek comfort from someone

Let someone else give you the peace of mind

But this time I have to do it myself

The darkness closes in around me there

I'm walking…

But I can't have it like that

No one should have felt that way

I have always walked with my eyes raised

Now I have to stick to the ropes

Lament

Hear mine

Lament

Lament

I have always walked with my eyes raised

Now I have to stick to the ropes

Lament

Lament

Lament

Lament