Sigvart Skalds Kvad - Kalenda Maya

Jeg stod på Mont en morgen.

Da mintes jeg hvor mangt et

skjold ved borgene kløvdes,

og side brynjer sprengtes.

Jeg mintes ham som riket

rådde først så velnøyd.

Tord, min far, den kloke,

før den konge tjente.

En mann seg ønsker døden

når han mister møyas favntak.

For dyrt kjøpt er elskov

når etterpå man må gråte.

Men bitre tårer feller

for sin herre fluktredd gjeving.

Sorgen vi led, vi kongsmenn,

er større enn sorg for kvinner.

Ravner flyr til havna,

husker lik der finnes,

der hvor skipet fordum

førte nordmanns ætling.

Hver dag ved Hillar skriker

høyt de glupske ørner,

de som Olav fordum

gav føde mange ganger.

Fra leik blant Kongens hirdmenn

jeg hastig bort meg vender.

Min sorg vil sprenge brystet,

og bleik som bast jeg går her.

Jeg minnes må de dager

da min lovpriste herre

med oss så ofte leikte

omkring på odelsgårder.

Gid Kvitekrist meg dømte

til heite ild i Helvet

om jeg har hatt den tanke

å komme bort fra Olav.

I det er jeg uskyldig

Til Rom jeg fòr, spør vitner,

for å fri min sjel fra fare;

jeg sannhet ikke dølger.

Da knarrer bar meg om landet

så lenge Olav levde,

smilte langs hele Norge

stupbratte fjell og kleiver.

Men fra jeg fikk sorgen i hjertet

og saknet Kongens vennskap,

fant jeg at ublide var de,

alle lier i landet.

I was standing on Mont one morning.

Then I remembered how much one

shields at the castles were split,

and side armor was blown.

I remembered him as the kingdom

advised at first so pleased.

Thord, my father, the wise,

before the king served.

A man wants death

when he loses the maiden's embrace.

Too expensive bought is lovemaking

when afterwards one must cry.

But bitter tears fall

for his lord fleeing fearful giving.

The sorrow we suffered, we kings,

is greater than grief for women.

Ravens fly to the harbor,

remember corpses there are,

where the ship formerly

led Norwegian descendant.

Every day at Hillar screams

loud the voracious eagles,

those like Olav before

gave food many times.

From play among the King's herdsmen

I quickly turn away.

My grief will burst my chest,

and pale as bast I go here.

I have to remember those days

then my praised lord

with us so often played

around on odelsgårder.

I wish Kvitekrist judged me

to hot fire in Hell

if I've had that thought

to get away from Olav.

In that I am innocent

To Rome I went, witnesses ask,

to free my soul from danger;

I truth do not hide.

Then creaks carried me around the country

as long as Olav lived,

smiled all over Norway

steep mountains and cliffs.

But from I got the sadness in my heart

and missed the King's friendship,

I found that they were rude,

all lier in the country.