Til Tor Ulven (Søppelsolen) - Ihsahn

Som å søke beskyttelse mot mørke

i armene til et speil

hos den som kastet deg ut

fra din egen dyriske varme

siden er du siamesisk alene

med et nattlodd i hver av dine fire hender

det er ennå før drukningen

eller trekningen

August

plutselig fikk jeg øye på deg

inne i det forlatte kjøkkenet

et askebeger med en sammensnørt epleskrott

en sigarett stump en kirsebærstein

hvor mange dager eller uker

er det siden det falt så heraldisk på plass

et rundt blikkaskebeger med bunnen dekket av et svart kornete belegg

som gjor med vulkansk aske

det som roper i deg

roper ikke på deg

Mai

annsiktet en nisje

der står skuffen med det i deg som ennå gløder og varmer

når det er stille virker tyngeloven større

ingen frukt nå bare blomster

jeg tenker på et gult eple i regnet

det er spist

dyrene er spist og kommer igjen

vi blir ødelagt og kommer igjen

det som ikke kan se seg selv ser gjennom deg

Desember

tilfrossne fotspor

riller kvadrater kors fiskebeins mønster overstrødd med et tynt lag puddersnø

så kontrasten mellom de opphøyde og de lave partiene blir tydelig

der hvor mange individuelle spor møtes

flyter de sammen i en nesten enhetlig ruglette tekstur

overfloder av spor nærmer seg det sporløse igjen fra motsatt side

det som ikke kan skrike selv har ingen angst

det trenger ikke ditt skrik

som å søke beskyttelse mot mørke

i armene til et speil

hos den som kastet deg ut

fra din egen dyriske varme

siden er du siamesisk alene

med nattlodd i hver av dine fire hender

det er ennå før drukningen

eller trekningen

Like seeking protection from the dark

in the arms of a mirror

with the one who threw you out

from your own animal heat

since you are Siamese alone

with a night ticket in each of your four hands

it is still before the drowning

or the draw

August

suddenly I spotted you

inside the abandoned kitchen

an ashtray with a constricted apple carcass

a cigarette butt a cherry stone

how many days or weeks

is it since it fell so heraldically in place

a round tin ashtray with the bottom covered with a black granular coating

which does with volcanic ash

that which cries out in you

does not shout at you

May

face a niche

there is the drawer with what is still in you that glows and warms

when it is quiet, the law of gravity seems larger

no fruit now only flowers

I'm thinking of a yellow apple in the rain

it is eaten

the animals are eaten and come again

we are destroyed and come again

what cannot see itself sees through you

December

frozen footprints

grooves squares cross herringbone pattern sprinkled with a thin layer of powder snow

so the contrast between the exalted and the low parts becomes clear

where many individual tracks meet

they flow together in an almost uniformly rugged texture

Abundances of tracks approach the trackless again from the opposite side

what can not scream even has no anxiety

it does not need your scream

like seeking protection from the dark

in the arms of a mirror

with the one who threw you out

from your own animal heat

since you are Siamese alone

with night tickets in each of your four hands

it is still before the drowning

or the draw