Tilbake Til Start - Evig Poesi, Camara

Åpner ett øye rett før alarmen våkner

Jeg kunnet sove mer, men e’kke som om verden stopper

Et par push-ups dytter søvnen ut av kroppen

Tar en dusj, og pusser tenna, ny bokser, nye sokker

Pleide å komme hjem fra byen, klokka halv tre om morran

Nå står jeg opp med sola, opp med rette bein foran

Sier 'god morgen, Oslo'

Eller skal vi si 'god morgen, Sodoma'?

Lommebok, nøkkel I beina, opp I skoa

Oslo er en sliten jente som har fått smaken på Cola

Ser fin ut på avstand, men nesa renner det blod av

Og kidsa gjør som (?) sperrer øya opp mot sola

Ingen veit sitt eget beste her, for knærne treffer jorda

Det er klart det er grenser for hva motherfuckers kan godta

Har gravd meg ned som Bin Laden ved Tora Bora

En rabbiner I en Tora, eldre dotter I en kobra

Men ingenting varer evig, bare spør Keem og Roma

Prøver å produsere

Søker etter systemer

Så drømmer og reflekterer

Føtta mine masjerer

Følger meg mellom stedet

Gjør at jeg navigerer mellom bølgeslag og gener

Studerer karakterer I mengdene jeg passerer

Søker noe unikt, men alt jeg ser det reflekterer

Følelser forgrener seg I ørsmå problemer

Så jeg meg på å leve

Tar noen skritt, balanserer

Jeg lever bare I dag, og ingen veit når jeg drar

Vi’kke gi bort det jeg har, og venter på det som var

Jeg lever bare I dag, og ingen veit når jeg drar

Vi’kke tilbake til start, og venter på det som var

Jeg lever bare I dag, og ingen veit når jeg drar

Vi’kke tilbake til start, og venter på det som var

Jeg pleide å lengte etter evigheten

På evige leten etter den evige freden

Som jeg husker så godt, men ikke har kjent på evigheter

Det tok litt tid å forstå at den ikke eksisterer

Jeg fokuserer på å puste inn nåtid

Pushe av fremtid, og blende av fortid

Har begynt å venne meg til å leve et kort liv

For uten vinter’n hadde våren vært så kjip

Vil ha beina på jorda før jeg letter

Vil holder hodet kaldt, før orda rører mine lepper

Følger ikke lenger etter de som følger etter

Og forføger sine følelse istede for å føle etter

Skal jeg grine eller smile av det jeg ser

Eller skrive det stille ned og la det hvile I fred

La det spire og bli en ide som vi kan dele I sammen

Vi er likere enn det vi vet, det er derfor livet er en klisje

Jeg prøver å formulere

Setninger I systemet som gleder og inspirerer

Hjernen min leviterer, forestiller meg steder

Sjela mi er fanga mellom ideer og gener

Hvor mange jeg passerer er klare over at de lever?

At vi er det som er igjen av fortias imperier

For mange scorer gleden av hvor vi egentlig strever

Jeg øver på å leve til den dagen jeg klipperer

Opens one eye just before the alarm goes off

I could sleep more, but not as if the world stopped

A couple of push-ups push the sleep out of the body

Takes a shower, and brushes his teeth, new cans, new socks

Used to come home from town at half past three in the morning

Now I get up with the sun, up with straight legs in front

Saying 'good morning, Oslo'

Or shall we say 'good morning, Sodom'?

Wallet, key in the legs, up in the shoe

Oslo is a tired girl who has developed a taste for Coke

Looks nice from a distance, but the nose is bleeding

And kidsa acts like (?) blocking the island up against the sun

Nobody knows their own best here, because their knees hit the ground

Clearly there are limits to what motherfuckers can accept

Have buried myself like Bin Laden at Tora Bora

A rabbi in a Torah, elder daughter in a cobra

But nothing lasts forever, just ask Keem and Roma

Trying to produce

Searching for systems

So dreaming and reflecting

My foot massages

Follow me between places

Makes me navigate between waves and annoyances

Studying grades In the quantities I pass

Looking for something unique, but everything I see reflects that

Emotions branch out into tiny problems

I saw myself living

Takes a few steps, balances

I live only TODAY, and no one knows when I will leave

We will not give away what I have, and wait for what was

I live only TODAY, and no one knows when I will leave

We're back to square one, waiting for what was

I live only TODAY, and no one knows when I will leave

We're back to square one, waiting for what was

I used to long for eternity

In eternal search for eternal peace

Which I remember so well, but haven't known for ages

It took some time to understand that it doesn't exist

I focus on breathing in the present

Push of future, and dazzle of past

Have started to get used to living a short life

Because without winter, spring would have been so bad

Want to have my feet on the ground before I take off

Will keep a cool head, before the words touch my lips

No longer following those following

And increases their feelings instead of feeling after them

Should I laugh or smile at what I see

Or write it down quietly and let it rest in peace

Let it sprout and become an idea that we can share together

We are more like than we know, that's why life is a cliché

I'm trying to formulate

Sentences In the system that delight and inspire

My brain levitates, imagines places

My soul is caught between ideas and genes

How many people I pass are aware that they are alive?

That we are what is left of the empires of the forties

For many, the joy of scoring is where we actually strive

I practice living until the day I mow