Sleppe tak - Eva Weel Skram

Det tok meg tretti år å forstå

Ka du gjekk igjennom den gangen då

For fra 1985

Sov eg i di seng

Som du grein når eg dro

Men det forstår eg jo no

For eg var bare femten år

Det kunne like gjerne ha vært i går

Fra hver eneste dag til inni mylla

Fra å alltid vite kor eg var

Det å aldri ha heilt oversikt

Ikkje vite ka som foregikk

Fra å være den på

Til å ikkje lenger kunne noe

Inntill meg sånn som du gjor'

Tjue år har gått sia eg fór

Det kjem en dag kor oss og eg

Må slippe tak som du slapp meg

La han tenke sjøl som du lot meg

La han finne seg, sin egen veg

Og kanskje trengte tretti år

Før han

It took me thirty years to understand

Did you go through that time then?

For from 1985

I slept in your bed

As you can tell when I left

But I understand that now

Because I was only fifteen years old

It might as well have been yesterday

From every single day to inside the crowd

From always knowing who I was

Never having the full picture

Don't know what happened

From being the one on

To no longer know anything

Approach me like you do'

Twenty years have passed since I left

There will come a day between us and me

Gotta let go like you let me go

Let him think for himself as you let me

Let him find himself, his own way

And maybe needed thirty years

For him