Ved Alltings Ende - Dødsengel

Fra innerst i livet

Har jeg søkt det

Som ligger bortenfor tid

Utenfor de mange og de få

Mitt blod er spilt på steingrunn

Mitt håp er spredt blant virvlende stjerner

Min sjel er en veldig hall havori fossiler vandrer

Og speilglass taler med rungende røster

Tolv vinger omkranser mitt fall

Strødde asker dekker min verdslighet

De som knyttet en utstrakt

Hånd fra jordsmonnen mot et veldig intet

Den tomme himmelen som

Lyste ned på en verden

Av fossiler og glass

I ferden møtes vi i sirkler og bølger

Vi er to, selv om vi er ikledd nye navn

Ved alltings ende forenes vi i intet

From the bottom of my life

Have I applied for it

Which is beyond time

Outside the many and the few

My blood is spilled on a rock

My hope is scattered among the swirling stars

My soul is a very hall havori fossils wandering

And mirror glass speaks with resounding voices

Twelve wings surround my fall

Scattered ashes cover my worldliness

Those who associated an extensive

Hand from the soil against a very nothing

The empty sky like

Shined down on a world

Of fossils and glass

In the journey we meet in circles and waves

We are two, even though we are wearing new names

At the end of everything, we are united in nothing