Rumba med Gunn - Di Derre, Kringkastingsorkesteret

I storsalen på Folkets Hus med ei sløyfe som er rød

Sitter danseskolens minste mann og vet han snart skal dø

For fru Sveveland har sagt: små piker engasjer

Men de er slett ikke så små, og dessuten er de flere

Og nå hører han den fjerne torden av en bøffelflokk

Det harmer stilett mot parkett når horden går amok

I stor forferdelse griper han naboens hånd

Og visker et stille;

mor må det ende sån?

Til siden, frem og en fot ned

Parketten knirker, no' tunkt er på vei

Og med tennene blottet som til et smil nermer det seg

Og på 1, 2, 3

Så har hun festet sitt grep

Vist slikt kan kalles hun?

Hun er på størrelse med en liten traktor og heter Gunn

Hun er kretsmester i allt som er tungt og skal hives langt

Han ser på henne og tenker: dette kan bli interessant

Til siden, frem og en fot ned

Parketten knirker, no' tungt er på vei

Og med tennene blottet som til et smil nærmer det seg

Og på 1, 2, 3

Og mårningen er stille i storsalen på Folkets Hus

Bare vaktmester Løn som suger ettertenksomt på en snus

Han har nettopp vaska gulvet, utenfor faller snø

I håndå så holder’n ei sløyfe som er, rød

Til siden, frem og en fot ned

Og ingen her har hørt fra han på en stund

Sist sett i en brennhet rumba med Gunn

Og på 1, 2, 3

Til siden, frem og en fot ned

Parketten knirker, no' tungt er på vei

In the main hall at Folkets Hus with a bow that is red

Sits the dance school's youngest man and knows he will soon die

For Mrs. Sveveland has said: little girls engage

But they are not so small at all, and besides, they are more

And now he hears the distant thunder of a herd of buffalo

It hurts stilettos against the parquet when the horde goes crazy

In great dismay, he grabs the neighbor's hand

And wipes a quiet;

mom does it have to end like that?

To the side, forward and one foot down

The parquet creaks, no 'tunkt is on its way

And with his teeth bare as if to a smile, it approaches

And at 1, 2, 3

Then she tightened her grip

Shown such can be called she?

She is the size of a small tractor and her name is Gunn

She is the circuit champion in everything that is heavy and has to be hauled far

He looks at her and thinks: this could be interesting

To the side, forward and one foot down

The parquet creaks, no 'heavy is on its way

And with her teeth bared as if approaching a smile

And at 1, 2, 3

And the marching is quiet in the great hall at Folkets Hus

Only caretaker Løn who thoughtfully sucks on a snuff

He has just washed the floor, snow is falling outside

In the hand, he holds a bow that is red

To the side, forward and one foot down

And no one here has heard from him for a while

Last seen in a burning rumba with Gunn

And at 1, 2, 3

To the side, forward and one foot down

The parquet creaks, no 'heavy is on its way