Lengsel LXXVIII - Bethzaida

..og når mørket kaller går jeg atter inn

Jeg lukker porten bak meg, porten til mitt sinn

Jeg stenger verden ute, alene i min ensomhet

Jeg legger hodet på min pute, tårene faller, en etter en

Å leve hvert sekund av et liv

Å dø hvert sekund av en død

Omsluttet av mørket, min lengsel og mitt savn

Tidens hjerte slår langsomt mens blodet ennå er varmt

Mine sanser har forlatt meg, kun døden gjenstår å se

Et skritt i riktig retning på den lange spiralen ned

.og du forsvant bort fra meg, du forlot dette sted

Nå er det bare kulden å dele natten med

Og mørket finnes der ute, og vinden blåser kaldt

Mens tomheten vokser i mitt sinn forstår jeg at vi begge har forfalt

Nattens blod har dekket meg, søvnen vil bestå

Mørke skyer samles ingen kan meg nå

Sanden har har rent ut av livets timeglass

Timen har kommet, jeg vil ta din plass

..and when darkness calls I go in again

I close the gate behind me, the gate of my mind

I shut the world out, alone in my loneliness

I put my head on my pillow, tears fall, one by one

To live every second of a life

To die every second of a death

Surrounded by darkness, my longing and my longing

The heart of time beats slowly while the blood is still warm

My senses have left me, only death remains to be seen

A step in the right direction on the long spiral down

.and you disappeared from me, you left this place

Now it's just the cold to share the night with

And the darkness is out there, and the wind is blowing cold

As the emptiness grows in my mind, I understand that we have both fallen into disrepair

The blood of the night has covered me, the sleep will last

Dark clouds gather no one knows me now

The sand has cleaned out the hourglass of life

The hour has come, I want to take your place