Mellom bakkar og berg - Ane Brun

Mellom bakkar og berg ut med havet

Heve nordmannen fenge sin heim

Der han sjølv heve tuftene grave

Og set sjølv sine hus oppå deim

Han såg ut på dei steinute strender

Det var ingen som der hadde bygt;

«Lat oss rydja og byggja oss grender

Og så eiga me rudningen trygt»

Han såg ut på det bårute havet

Der var ruskut å leggja utpå

Men der leikade fisk nedi kavet

Og den leiken den ville han sjå

Fram på vetteren stundom han tenkte:

«Gjev eg var i eit varmare land!»

Men når vårsol i bakkane blenkte

Fekk han hug til si heimlege strand

Og når liene grønkar som hagar

Når det laver av blomar på strå

Og når netter er ljose som dagar

Kan han ingen stad venare sjå

Between hills and mountains out to sea

Raise the Norwegian get his home

Where he himself raise the tufts dig

And put his own houses on top of them

He looked out on the rocky beaches

No one had built there;

"Let us clear and build villages

And then own the rudder safely »

He looked out over the stretched sea

There was debris to lay on

But there were fish playing down the hut

And that play he wanted to see

In front of the vetter sometimes he thought:

"I wish I were in a warmer country!"

But when the spring sun on the slopes shone

He got the urge to say home-grown beach

And when the slopes turn green like gardens

When it makes blooms on straw

And when nights are as bright as days

Can he no city venare see